Dette er kjente og kjære ord fra skriften, men det var også den klare beskjed vi "undersåtter" fikk av kongen. Vi ble nemlig sendt ut på oppdrag for å finne potensielle nye løpere til Team Myhre. Kongen trenger noen til å dra sette fart fram til Evertsberg... Ikke tenk på om du ikke har noe seeding, det ordner Jakob Einar. Han kjenner hver seedingsfunksjonær på fornavn...
Uansett, vi har brukt påskas snøfall godt og testet ut potensielle løpere (mulig at de ikke engang har vært klar over at de er blitt testet ut...) Den siste vi testet ut var en web-ansvarlig, men..., som jeg fikk høre av ei jente jeg danset swing med; "du er sikkert god til noe annet..." Er det flere som ønsker å bli testet ut er det bare å kontakte kongen, han er alltid klar til en test...
fredag 28. mars 2008
fredag 7. mars 2008
Hvem skal ta ifra meg det?
Det er hva jeg fikk i svar fra kongen da jeg sa at han måtte passe seg på klubbmesterskapet. Kongen er stinn av selvtillit og ser ingen over eller ved siden av seg... Det er deilig å ha en spydspiss i teamet som har trua iorden.
Skal du gå Birken?
Pass på hva du spiser! Her kommer historien fra en som har gått rennet (ikke medlem av Team Myhre).
Bedritent Birkebeinerrenn
"Jeg skulle gå Birkebeinerrittet, og hadde trent ganske jevnt, for jeg skulle gå ordentlig. Ambisjonsnivået var ikke moderat.
På den store dagen setter jeg ut fra start, og etter rundt en mil kommer jeg til Skramstadsætra, som er første matstasjon. Der er det en del ting å drikke. Jeg ligger rimelig bra an i forhold til skjema, men tenker jeg trenger litt ekstra påfyll. Da ser jeg noe XL1-gel, en gugge som du egentlig skal dele i tre, men jeg tenker at dette er stas, det må jeg prøve. Så jeg klemmer i meg hele greia, men drikker ikke noe ved siden av. Jeg har hørt i ettertid at det er en skikkelig nybegynnerbrøler.
Jeg går en hundre meter til, og siden jeg er ute i naturen, tenker jeg at jeg godt kan fjerte litt, men det går jo ikke bra! Jeg må kaste meg ut av sporet, be tilskuerne flytte seg, og komme meg inn i skauen for å innta hockeyposisjon.Det er ikke så mye løv på trærne å tørke seg med, men jeg kommer på at jeg har med meg fiberlen, som jeg har dynket i klisterfjerner på forhånd for å spare tid. Klisterfjerneren er jo parafinbasert. Det minste problemet er at det svir som f..., for når jeg får parafin opp bakveien, så bidrar ikke det til å stabilisere den lakserende effekten XL1-gelen har gitt, for å si det sånn.
Jeg fortsetter løpet, med stadig avbrekk ut i skauen, og når jeg kommer halvveis er jeg inne på tanken om å bryte. Men jeg tenker at det er litt femi, så jeg fortsetter. Problemet er at jeg ikke kan ta til meg noe væske, for alt som kommer inn, kommer ut. Det er egentlig ganske dritt.
Siste del av rennet går over Midtfjellet, der det ikke er et eneste tre å gjemme seg bak. I tillegg blåser det en del, og når konsistensen er relativt løs ... da er det et spørsmål om tid før noe treffer skia. På dette tidspunk har jeg ikke mer fiberlen, så da må lua til pers.
Når den har fått kjørt seg også på vranga, er den klar for å vrakes, for å si det sånn.Da har jeg uansett kommet til Sjusjøen, så det er bare å gli over målstreken. Jeg hadde en plan om å ta merket, men den rant ut i snøen, kan du si.Jeg har ikke prøvd meg på Birken igjen, men kan godt tenke meg det. Men da skal jeg bare drikke vann!"
Bedritent Birkebeinerrenn
"Jeg skulle gå Birkebeinerrittet, og hadde trent ganske jevnt, for jeg skulle gå ordentlig. Ambisjonsnivået var ikke moderat.
På den store dagen setter jeg ut fra start, og etter rundt en mil kommer jeg til Skramstadsætra, som er første matstasjon. Der er det en del ting å drikke. Jeg ligger rimelig bra an i forhold til skjema, men tenker jeg trenger litt ekstra påfyll. Da ser jeg noe XL1-gel, en gugge som du egentlig skal dele i tre, men jeg tenker at dette er stas, det må jeg prøve. Så jeg klemmer i meg hele greia, men drikker ikke noe ved siden av. Jeg har hørt i ettertid at det er en skikkelig nybegynnerbrøler.
Jeg går en hundre meter til, og siden jeg er ute i naturen, tenker jeg at jeg godt kan fjerte litt, men det går jo ikke bra! Jeg må kaste meg ut av sporet, be tilskuerne flytte seg, og komme meg inn i skauen for å innta hockeyposisjon.Det er ikke så mye løv på trærne å tørke seg med, men jeg kommer på at jeg har med meg fiberlen, som jeg har dynket i klisterfjerner på forhånd for å spare tid. Klisterfjerneren er jo parafinbasert. Det minste problemet er at det svir som f..., for når jeg får parafin opp bakveien, så bidrar ikke det til å stabilisere den lakserende effekten XL1-gelen har gitt, for å si det sånn.
Jeg fortsetter løpet, med stadig avbrekk ut i skauen, og når jeg kommer halvveis er jeg inne på tanken om å bryte. Men jeg tenker at det er litt femi, så jeg fortsetter. Problemet er at jeg ikke kan ta til meg noe væske, for alt som kommer inn, kommer ut. Det er egentlig ganske dritt.
Siste del av rennet går over Midtfjellet, der det ikke er et eneste tre å gjemme seg bak. I tillegg blåser det en del, og når konsistensen er relativt løs ... da er det et spørsmål om tid før noe treffer skia. På dette tidspunk har jeg ikke mer fiberlen, så da må lua til pers.
Når den har fått kjørt seg også på vranga, er den klar for å vrakes, for å si det sånn.Da har jeg uansett kommet til Sjusjøen, så det er bare å gli over målstreken. Jeg hadde en plan om å ta merket, men den rant ut i snøen, kan du si.Jeg har ikke prøvd meg på Birken igjen, men kan godt tenke meg det. Men da skal jeg bare drikke vann!"
Abonner på:
Innlegg (Atom)