tirsdag 23. september 2008

Gratulerer med dagen, nabo og medlem av Team Ottar

I føljetongen rundt Team Ottar viser det seg at en av tuppene har bursdag idag. Tørr som vanlig ikke nevne navn og alder, men dama skal være ifølge sikre kilder bosatt ikke langt ifra meg. Siden jeg ikke aner hva hun ønsker seg idag får jeg bare komme med et tips. Hva om du inviterer kona di ut på intervalltrening i kveld Svein Trygve?

mandag 22. september 2008

Treningstips til Olav V

For n'te gang ser jeg deg labbe avgårde med den bikkja di i bygda. Er selv ikke vant til bikkjer, men mener å ha sett at bikkjer kan løpe? (hint hint). For det har seg nemlig slik at når bikkja løper så kan du også løpe... Det blir trening av slikt ser du...

fredag 19. september 2008

Team Ottar

Mange tror at Team Myhre er det eneste private teamet på heia, men her tar folk grundig feil. På heia finns der nemlig også ei privat "hemmelig?" kvinnlig treningsgruppa som er mer seriøse enn folk vil ha det til. Det har lenge vært kjent at medlemmene i team myhre er over grensen til nerdete når det gjelder trening, men disse tuppene er ikke det spor bedre. Det er faktisk ingen i team Myhre som trener 1 nyttårsdag klokka ni om morgenen (jo forresten Magne gjør det, klokka 7...) men det gjør disse. Snakker du med disse duene så sier de som alle andre vegårsheiinger at, "nei, vi trener ikke, vi bare mosjonerer" eller noe annet dilldall. Men sannheten er at de er blodseriøse. Driver med intervall og greier...
Men hvem er så medlemmene av Team Ottar? Siden jeg er redd for represalier tørr jeg ikke gå t med navn, men jeg mener å kjenne til at det er bankansatte, barnehageansatte, fysioterapeuter, studenter, politi med fler med i dette teamet.
Du lurer kanskje på om de trener mye? Det kan jeg si med stor grad av sikkerhet at det gjør de! Vil uten å ta for hardt i anta at de trener et sted mellom det Knut Olaf og jeg gjør. Det vil si alt fra 12 timer (Knut Olaf) ned til 3 timer (Olav).
Jeg har fra kilder tett opp til Ottarteamet at det å få trent er en hel vitenskap. Før økta så skal det sendes "en haug" av sms'er, der beskjeder/koder blir gitt og avtaler bestemt. Så møtes de og springer som "gale", selv om en annen kilde mener at de heller kunne løpt fortere og snakket mindre...
Vi i Team Myhre har jo klare mål med treningen. Vi skal bli bedre, dytte Magne ned fra trona, slå de andre i temet osv. Team Myhre er absolutt et team hvor det å framheve seg selv på bekostning av andre blir sett på som en dyd og ikke noe negativt. Det er ikke bare nok å vinne, en skal aller helst få knekt de andre også. Men hva er da målet til medlemmene av Team Ottar? De konkurrerer så godt som aldri, står aldri fram som et team. Har ikke turt å spør de, men tenker jeg hadde fått til svar at de trener for bevare helsa eller noe annet fjas. Det er i beste fall bare et svar som betyr at gruppa er midt i 40-årskrisa.

mandag 15. september 2008

De gærne har det godt!



Noen av oss Terra-ansatte hadde den fornøyelse i forrige uke å høre Herodes Falsk holde foredraget "Menneskets beste venn er et smil". Tidlig neste morgen fikk jeg en SMS som straks fikk tankene inn på en annen Prima Vera setning. En lærer i Åmli hadde startet rulleskituren kl 05.30, og var akkurat kommet inn fra en 2-timers tur i Gjøvdal. Vel, det blir vel ihvertfall enklere å vite hvilken dato i treningsdagboka man skal føre en slik økt på enn disse som starter like før midnatt?

Personen på bildet har nødvendigvis ikke noe å gjøre med personen i dette innlegget

søndag 7. september 2008

Team Myhre i Sputnik-land

06092008(001).jpg
Magne og Jakob Einar sammen med Trond Iversen

I går (lørdag) reiste Magne, Jakob Einar og Knut Olaf til Drangedal for å gå rulleskirenn, 50 km + 2 km løping til slutt for å få tatt ut det siste om det skulle være noe igjen. All honnør til arrangøren Jan Bjørn Gare og Drangedal IL for et kjempeopplegg, og til sponsorene bla Terra-gruppen (dagens reklame) som bidro med flotte premier til alle. Til og med jeg som ikke pleier å tapetsere pallen gikk vel økonomisk i pluss igår. Bortimot 50 løpere stilte på startstreken, de yngre klassene gikk 10 eller 25 km.
Odd Bjørn Hjelmesteh skulle vært med men ble syk på fredag, og verdenscupvinner i sprint Trond Iversen stilte sporty opp på en dags varsel. Sprinteren holdt distansen og vant på 2,06. Det regnet og var litt sleipt i enkelte svinger så apoteket i Drangedal hadde nok også en fin dag, men Team Myhre kom seg trygt i mål. Magne ble ikke uventet best av oss på 2,28, jeg kom inn på 2,43 og Jakob Einar på 3,00.
Det var også lagt inn noen spurtpriser underveis bla ved huset til Sputnik hvor vinnerne ble belønnet med både Sputnik CDer og truser ( det er ikke alltid viktigst å vinne).
På ettermiddagen fikk vi med oss et interessant foredrag fra Trond Iversen om livet som skiløper, og oppfordringen var klar: "Finn dere et landslag å bli med på". Men selv om han har 60 par ski i kjelleren så er det nok mannen oppå skiene som utgjør forskjellen.
Gare har allerede begynt å tenke på neste år og en "Vasalopp-light" på 90 km fra Kragerø til Vrådal er mye mulig. Såpass må det visst være for å få med Aukland-brødrene!

tirsdag 2. september 2008

Rapport fra høydesamling i Bogotá

Tenkte det var på tide med ein liten rapport her nedefra Colombia, eller oppefra de 2600 meter over havet om du vil. Det er stort sett at jeg bur forholdsvis høyt folka i teamet har merket seg, har jeg på følelsen av.
Ting går i alle fall på skinner her. Hadde mi første intervalløkt i dag. Det var lett å få høy puls for å si det sånn. Og på søndag før gudstjenesten hadde jeg min første tur på rulleski i Bogotá. Har lært av kapteinen at man tidlig opp for å få noe ut av kviledagen, så jeg var i gang i 7-tida. Faktisk veldig fine forhold her nede!
Ellers var jeg på legekontoret og tok blodprøve her om dagen. Måtte ha det for å få "cedula" - en type identifikasjonspapir som alle må ha her nede. Jeg hadde blodtype A+. Det interessante er at på den forrige cedulaen min stod det at jeg hadde O+... Nå sitter vel allerede folk i stuene heime på Heia og roper "doping doping". Det kan selvfølgelig tyde på tukling med blodet, men jeg velger heller å legge skylda ei helsesøster som ikkje har gjort jobben sin ordentlig...
Betryggende er det i alle fall at jeg allerede er full av blod. Når jeg skulle ta prøva sprutte det ut over hele bordet. Og jeg har bare vært her ei veke ennå....

Svein i Bogotá