9 km løype i Marcialonga nå...

...og de vokser sakte dag for dag
http://www.youtube.com/watch?v=jJfUoOaqAOU

Northug kopierer vinnerresepten til Olav T

I går kunne Adresseavisen melde at Petter Northug legger på seg 5 kg om sommeren for å venne muskulaturen til å trene med tyngre kropp. Han følger med det samme opplegg som vår egen redaktør har gjort i år. Han har nemlig gått ned 8 kg siden sommeren, og hvordan dette påvirker musklene hans tør vi nesten ikke tenke på. Han har nok for alvor meldt seg på i kampen om å overta tronen i Team Myhre. Om Northug også løper med søppelsekk under treningstøyet for å forbrenne mest mulig kjenner vi ikke til. Men om du tilfeldigvis støter borti Olav på en treningstur trenger du ikke være bekymret om det knitrer litt. Det er ikke utlagt tarm, kun søppelsekken du hører!

Desperat jakt på snø

Konkurransesesongen nærmer seg med stormskritt, samtidig som snøen uteblir.
Noen synes å bli mer desperate enn andre i jakten på skiføre. Bildet er noe utydelig men ihvertfall er det tatt i Kragsgate i Risør. Kan det være en av Team Myhres konkuurenter i øst, Anders, Isak eller Thomas feks?

Ikke snø i Val di Fiemme enda

Men det er betryggende at snøproduksjonen er igang...
http://marcialonga.it/dettaglio_en.php?uuid=FF883DB5542E4FBB871848A593A99315

som å åpne 3 luker i julekalenderen på en dag...

I går fikk vi en mail på formiddagen fra hotellet vårt i Val di Fiemme, en hyggelig påminnelse om at Marcialonga nærmer seg. Og det ser veldig bra ut, bare se her www.affittacamereceschini.it
Og så en halvtime senere begynte det å snø og det ble helt hvitt ute.
Når man så kommer hjem ligger jammen Marcialonga magasinet i postkassen.
Snakk om fin adventstid!

November - en skiløpers mareritt

November er på mange måter skiløperens verste måned. Skisesongen nærmer seg og med det forventningen, samtidig uteblir snøen. Det er mørkt, bløtt, kaldt, tåkete... og kanskje den viktigste måneden i året for trening. På vei hjem til fjordbygda om ettermiddagene ser jeg stadig noen som tyner inn en liten rulleskiøkt i skumringen. Det er mørkt og farlig på veiene, og stort tryggere trenger det ikke være i skogen heller, noe denne historien er et eksempel på. En i Team Myhre skulle ut på en kort times løpetur en kveld denne uken. Synes ikke det er nødvendig å nevne navn siden poenget med historien er å advare mot hva som kan skje en mørk høstkveld. Vel han la ivei innover 10-km traseen med en enkel hodelykt. Det var veldig mørkt og tett tåke, og etter en del ulike veivalg var det ingen vei lengre. Til slutt kom han til et vann, og etter å ha fulgt vannkanten en stund endte turen lykkelig på Ljøstad. For å se det fra den positive siden så ble det en skikkelig langkjøringsøkt på 3 timer.

Kongen abdiserer!

Etter lengre tids sykdom og skadeavbrekk (det betyr bare at han har trent ”litt” mindre) har sjefen bestemt seg, ”dette blir siste sesong”, direkte sitat. Så legger han til, ” nei nå er e drit lei av å ikkje kunne trene maks, trenger noen skikkelig harde økter”. Det verste med dette er vel egentlig ikkje at han skal legge opp, men at han er litt sur og oppgitt.

Sist lørdag morgen startet langturen på beina kl 07.00, det var kolmørkt og kun noen få stilte (grunnen til det er beskrevet i tidligere innlegg). Det skulle egentlig ha vært intervall med drag i Slettåsen, men kongen hadde fått juling av yngste sønn så han var litt sår i ribbeina. Opp igjennom Eskjedalen blei det ein del krauning, skulle nesten tru mi var på vei til Kraunland. Det var både ribbeina og knea som var kleine, men e sjøl hadde nok med å henge på. Etter å ha kommet ned av Bessliheia skulle vi over mot Dalshov. Var Kongen sliten? Først snubla han i ein pinne, gikk rett og slett på snørra (klarte å berge ribbeina, men kneet fekk litt). Han spurte om vi ville grave han ned. Etter å ha kryssa jernbanen snåver han i det gamle gjerdet langs jernbanen. Då rant det over for ein sindig kar, og hadde det ikkje allerede vært lyst så hadde vi i hvert fall kunne slått av lampa til Olav T nå. Litt oppe i lia får han roa seg litt, og ber oss legge inn ei lita forbønn til kvelden pga episoden.

Tåka er tett og inn mot Lomstjennene kan sjøl den mest lokalkjente bli usikker, men kongen er rimelig sikker på veien, sjøl om kroppen skranter. Regna med at nå skulle e klare å henge på inn siden mi nærma oss Bjormyr. Så på vei opp Slettåsen kommer spørsmålet (frå sjefen); skal dikkon være med å springe intervalldrag i Slettåsen i morgen?

Driver den mannen å holder oss for narr eller,, Først aner Olav T at kronprinstittelen er innen rekkevidde, så lover kongen å legge opp,, endelig tenker han nok på vei opp Eskjedalen.

Men e regner med han fikk kjørt seg i dragene opp Slettåsen på søndag formiddag,,

Olav V.