Kampen mellom Team Nilsen og Team Myhre

Årets Sesilåmi er avsluttet, og det var knyttet spenning til om Team Nilsen kunne utfordre Team Myhre, men det gikk ikkje til tross for hederlige forsøk. Men så kom det ei volleyball turnering og disse to lagene ble plassert i samme gruppe. Det var mye prestisje på spill og etter det jeg klarte å oppfatte var det en klar holdning i begge lag, denne kampen måtte vinnes for enhver pris, så spilte det mindre rolle hvordan de øvrige kampene gikk. Nervene var spente og rastløsheten var stor, selv om vi forsøkte å se litt på de andre laga som spilte, så kvernet tankene om hvordan kunne vi slå Team Nilsen. Team Myhre har som kjent ein låg kvinneandel så til denne turneringa blei det kjøpt inn 3 kvinnelige spillere, Anne, Gro og Ingrid. I kongens fravær og redaktørens redsel for å vise at han egentlig ikke har talent med ball, så måtte vi også kjøpe en angrepsspiller, Ståle.

Før kampstart hadde vi taktikken klar, vi skulle spille sikkert og satse på at Team Nilsen gjorde feil. Årsaken til dette er rimelig enkel, Geir hadde bare et bein som fungerte (sånn talig) og undertegnede har spenst som ei skilpadde. Så selv om innkjøpte spillere var gode så blei det ei defensiv taktikk. Det skulle vise seg ganske fort at unge Sines (Team Nilsen) kunne meir enn å gå på ski, han var høgt og lågt, og kunne til og med smashe. John på Flaten var kjøpt inn av Team Nilsen og skulle stå for volleyball ferdighetene på laget (eller kompensere for mangel på tilsvarende hos sjølvaste Nilsen og Tyggis). Damene på det laget fekk det ikkje lett utover i kampen, for frustrasjonen økte hos lagledelsen og John frå Flaten fekk ikkje briljere (var det redsel for skade eller tenkte han på hvilke postar han skulle få i elgjakta).

Det starta temmelig jevnt, kan vel ikke kalle det storspill i frå noen av laga, men etter hvert så fikk vi overtaket, gode servar i frå Ingrid og det at vi spilte på Nilsen sjøl og Tyggis, gav oss etter hvert et overtak som vi ikkje ga i frå oss. Så i seiersrusen er det bare å erkjenne at sluttstillinga husker jeg ikke, men vi vant. Heile turneringa blei ein stor suksess, og e må sei at etter 4 seire av 5 mulige kan det ikkje bare ha vært flaks som gjorde at vi slo Team Nilsen, her var det også en god del talent og taktikk.

Etter kampen var det ein heller trykkande stemning hos Team Nilsen, så der var det fokus på hvordan dei kunne vinne banketten og ellers få ein hevn for tapet? Seine i hauet er dei ikkje, så i resten av turneringa var Team Nilsen dommere i fleire av våre kamper. Vi skjønte fort at her kunne det gå gale, men dei var ikkje mottakelige for bestikkelser. Det var tydelig at her skulle dei få hevnen sin. Resultatet blei følgende; forsøk på å psyke oss ned når vi lå under, ved å vise frem stillingen og gjerne med ein kommentar. I tillegg svært pirkete dømming når vi var framme med nettet. Det endte med at vi tapte den første kampen, men sjøl Team Nilsen kunne ikkje stoppe laget for å vinne dei 3 siste kampane.

Kongens fravær er nevnt, han er vel best uten ball, og kan sikkert ikkje noe med noe så svært som ein volley ball. Redaktøren, som etter sigende også er gymlærer, viser oss nok ein gong at når kongen er vekk, så er han vekk. Laget for neste år tydeligvis ikkje klart ennå? Her må kongen komme med ei rask avklaring, ellers så er det fare for at et nytt privat lag settes opp.

Men hvem vant banketten?

Mvh Olav V.